bodilsplayground

Den 19. desember i år, skjedde det noe som fikk denne jula til å bli ekstra spesiell, men ikke på noen god måte.

På vei til Sverige sammen med Jorun, får jeg skrens på bilen- vi blir kasta utafor ei bru, og lander på taket på isen i ei elv. Heldigvis holdt isen.........

Det smalt godt, og det myke ble veldig mykt og det harde- veeeldig hardt!

Scenarioet er litt uklart, men vi klarer iallefall å krype ut begge to. Jorun fremdeles med iphonen min i hånda. Vi blir stående der å kjenne litt på hvordan vi har det, og ser ut som to romfarere uten moderskip.

Det er helt stille.

Ingen panikk.

Ikke noe hysteri.

Vi er helt rolige, men kjenner fort at vondt'n begynner å melde sin ankomst. Vi prøver å ringe 113, men det finnes ikke dekning.

Heldigvis for oss kommer det en bil, og derfra går ting slag i slag.

Kort fortalt satt vi i bilen til dyrlege Prøsch og ventet en god stund på ambulanse. Jorun spør om jeg vil ha tilbake telefonen min, men jeg har for vondt i arma til å orke å ta i mot den.

Jeg husker ambulansen kom, og at jeg ikke fikk røre meg. På med krage. Au. Da visste jeg ikke at jeg hadde brudd i kragebeinet, men f#¤%&# så vondt det var!- ut på båre, inn i ambulansen og stroppet fast. Det er noe av det jævligste jeg har vært med på.

Jorun satt enda i dyrlegebilen og ventet på en annen ambulanse, de gjorde det samme med henne også. Ventetiden fortonet seg litt lang. Jeg husker noen glimt av Tante Tin, som bor i området der. Og en mjuk, varm hånd som strøk over kinnet. Gull verdt! Jeg hadde begynt å få min dose morfin intravenøst, så jeg hadde sagt en par dødens seriøse ting, som vi kan le godt av i ettertid :-D

Bilene begynte endelig å bevege seg, og all verdens takk til han ambulansemannen som satt ved siden av meg! You rock! Mamma, Pappa og Oddbjørn ble varslet om den kjedelige hendelsen, og jeg vet de ikke hadde det noe godt.

 "Det går bra" sa jeg.

"Det går bra" sa Jorun

-etter ei god stund, får jeg høre at Jorun blir sendt til St.Olavs og jeg til Tynset. Det husker jeg at jeg syntes var fælt! Jeg skulle da være med å passe på lillesøstra mi!! Ikke kunne jeg få ringe henne heller...Hun hadde jo telefonen min:-)

På Tynset ble det sannsynlige forvandlet til det beviselige, etter en tur på CT og røntgen. Jeg nevner:

• 2 brudd i håndledd
• 2 brudd i nakken/ryggen

• 2 brudd på kragebeinet

pluss noen brista fingre og ribbein, noen gigantiske blåflekker og en ihjelslått rygg.

På høyresiden selvsagt.

Jeg er ikke i besittelse av helt korrekt fysikk for badedrakt, langt mindre for nakenhet- å så klipper de av meg klærne når jeg skal undersøkes! I say no more.

Ender omsider opp på overvåkinga utpå natta, med krage rundt halsen og gips på hånda. Jeg hadde noen engler av noen damer rundt meg, og jeg følte meg som i de beste hender.

Til morningen kom, og det ble vaktskifte. Da fikk jeg en mann som var sykepleieren fra helvete. (Har dere lest boka: 'jeg kan se i mørket', med Karin Fossum.....?????? Det har jeg!!!)

Han løftet og brøt på meg for å få meg opp av sengen, mens jeg gråt: vær så snill, ikke ta der- jeg har vondt og har flere brudd der!!!

"nei, det har du ikke" glefset han. Etter en stund kom han tilbake, og sa: 'du har visst brudd der ja, jeg har lest journalen din nå......!'

 Hadde jeg vært oppegående..........så........!!!

Pluss flere hendelser gjennom dagen,  det var ingen større trengsel blant de fornuftige tankene der i gården. Jeg orker nesten ikke skrive om det- for det gjør meg trist å vite at slikt skjer i helsesektoren.

Men han der mannen hadde en dannelse lik en utagerende orangutang, jeg husker jeg tenkte at hodet måtte ha byttet plass med rævva!!

 Med så dårlig gjennomføringsemne, synes jeg at han kan finne seg en annen jobb. Som å selge seg selv til smertefulle, medisinske eksperimenter!! Misforstå meg ikke,  jeg liker stort sett alle menneker, så lenge de er lette å holde rene og husker å spandere sin runde,men ikke han der. Jeg turte ikke sladre engang, i frykt for at han skulle komme opp med noe ondsinnet, mens jeg lå der forsvarsløs. True story!!

 -------------jeg blir ennå kvalm av smertene jeg kjente da legene skulle håndhilse på meg, med høyrehånda! WHY?? Før jeg fikk gipsen på, så kom en av dem og  ristet hånden min så hardt, at jeg måtte begynne å lure på om det snart begynte å renne brønnvann ut av meg...

 Siden jeg besto av 96% morfin den første tiden, husker jeg egentlig ingenting av alle telefonene jeg fikk. Håper jeg sa noe vist og klokt ;-) Men jeg husker jeg fikk prata med Jorun, og at hun også hadde det bra, tiltross for at hun var halvt ihjelslått, og indre blødninger... lolu!!!

Kom omsider på en annen avdeling, med noen englepleiere igjen. Men jeg var skremt. Ville hjem. Tiltross for legens advarsler ble jeg utskrevet den 22 desember.

Er en smule hjelpesløs, men takk til den flotte familien min for all hjelp! Love u guys!

Jeg knoter rundt som en skjev, enarmet banditt. Og jeg klarer ikke treffe en flue som sitter rolig engang :-/

Men vi har vært heldige likevel, englevakt hadde vi!

Jeg har mer jeg skal oppleve før min hjertemuskel tar sin siste sammentrekning!!

http://www.retten.no/lokale_nyheter/article5852427.ece

Gidder ikke å komme opp med en dårlig unnskyldning for mitt fravær en gang... Eller jo- jeg gjør det :-)

-----> Jeg har vaska. Jeg har tatt for meg rom for rom, og "things2do-lista" inneholder check, check, check. I samme stil som lillesøster. Men hun tar det et steg videre. Hun er en slik som kan kalles "en med støv på hjernen"... Litt sånn mamma'n til Fleksnes. Tips: Et hjem for husmødre med slikt på hjernen må vel kunne kalles en gullgruve, eller hva? Bare ta notater underveis ;-)

Jeg kan ta en rundvask eller to i løpet av et år, Jorun har vaska kjøkkenskapa sine 7 ganger i løpet av det siste året. Mulig hun sier et mindre tall selv, men jeg sitter med fasiten!!

Så jeg sendte henne ut, og hun bare:

Skjønner?

Så var det Espen som måtte overvære at frøkna vaska rundt på stua, men da hun gikk løs på vedstampen- oppi, nedi, inside/out ,da sa Espen STOPP! Det må da være grenser...

Så han bare sendte henne ut en tur, og hun bare:

U see?

Men jeg skal ikke skyve alt over på Jorun, I have my moments 2. Da jeg flytta inn hit, fikk jeg det for meg; at alt skulle vaskes, før det ble satt på sin plass. Dette innebærer understellet på kjøleskapet, førerkortet, alle knappene som har samla seg opp igjennom tusen år og baksiden på kjøleskapsmagnetene. Samt innpakningspapir og alle de tohundreogfemtitre telysene.

Jeg la i bløt samtlige spiker, skruer, popnagler, umbracos og bits. I glovarmt vann med zalo!!

 Note to m'self: Don't do that again! (RUST) Yes, I know. Now.

Så jeg spiste likeså lunsh, og jeg bare:

En gang på badet, kan det fortelles at jeg ikke fikk ren søppelbøtta, pga en brukt tyggis. DVS: jeg ville ikke få ren søppelbøtta, for jeg makter ikke brukte "koklæssa"! Så jeg kastet søppelbøtta i søppelbøtta, og hadde det hysterisk morsomt for meg selv en liten periode.

Jeg er sikker på at skiltet sier: Ikke kast brukt tyggis i søpla, med mindre det er en avfallspose der!!! Hah, jeg er nok en jævel på oversettelser!!

Når sant skal sies, har jeg støvsugd støvsugeren, dusja dusjen, vaska kost & støvbrett og gulhanskene har fått seg noen omganger med grønsåpe- inni og utapå! Jeg har vaska ovnen innvendig, fluesmekker'n,  postkassa inside/out og ytterdøra. Both sides. True story.

Så jeg bare gikk en tur på stien:

Oh, yeah, I can clean up the streets with my own gun!

Noen ganger når jeg har gjester, så vasker jeg de også...

Har vasket skurebøtta, kosta av kosten og det er jammen ikke måte på.

Det var en gang for ikke lenge siden, at jeg tok meg selv i å tørke støv av sukett-boksen. Og for hver eneste gang jeg tok i litt og tørka, så falt det en sukett ut. Det gikk vel med en ti-tolv stykker før jeg skjønte at jeg ble forferdet over mine ferdigheter... Og NEI, jeg var ikke like full som Admiral Von Schneider!! Det var nesten like ille som da jeg trakk ut all tanntråden og vaska den....! (not true story)

Så jeg sendte meg selv avsted, og jeg bare:

Men In The End så blir vi å se ridende, nei vi har ingen hest nei... ehh -kjørende inn i solnedgangen, med en trall på leppene og vind i håret. I den rene bilen, I assume??

Så vi bare:

Når jeg leser igjennom dette innlegget så går det omsider opp for meg:

Jeg er et nokså  istykkerrevet blad i livets bok......... Trenger ikke være dosent i adferdsvitenskap for å skjønne det lizm.

En liten tur til butikken trenger ikke være bare, bare. Har planer om å ta årets eneste høstferie på Ullared, ergo må jeg skjerpe meg.

Historiene er sanne, vonde, og selvopplevde- og går som følger:

En helt vanlig tirsdag i Herrens år 2011, så var Oddbjørn og jeg i Molde for å gjøre unna diverse ærend på kortest mulig tid. Men ærenda var mange og det tok på tida, så vi fant ut at vi måtte lunshje i byen. Sunn skal man være og en salatbar på Mega var ikke å forakte. Men det var så lite av selve salaten igjen, jeg måtte skrape boksen for å få opp det siste av isbegsalaten, hadde jo ikke lyst å spise bare mais og fetaost heller. Men jeg fikk fisket opp såpass mye at jeg var fornøyd.

Jeg må vel kanskje nevne at på akkurat denne uka hadde jeg bestemt meg for å gå med veske. For å finne ut om det var så praktisk som det så ut! Det var det ikke!! Jeg kunne aldri finne det jeg skulle ha når jeg skulle ha det, og resten av tiden fant jeg ting nedi der jeg ikke ante at jeg hadde engang. Så jeg var svært frustrert på den veska etter mange små-episoder. Og det værste var at den hang i veien hver eneste gang jeg prøvde å bevege armen, derfor slengte(!!) jeg den i gulvet ved siden av salatbaren, skulte stygt på den, og bannet på rim!

Tilbake til salat-prosjektet. Jeg tenker fremdeles "sunn" og tar i stedet fetaost med olje i stedet for dressing. Yupp, det var det jeg gjorde øyeblikket før jeg satte den fra meg på kanten, strekte meg etter et lokk,- for så å velte hele driden OPP/NED i den jæ.-8"#¤%? veska!!!

Utrooooolig mange mennesker på Mega denne dagen, og utroooolig mange mennesker som tydeligvis ikke hadde sett noen velte hele boksen med mix-salat i ei fraslengt veske før. Så snurt over at noe sånn kunne skje, så pilte jeg ut av butikken, uten å lage meg en ny boks (salaten var jo tom for f...) og ikke ryddet jeg etter meg heller. Så satt jeg der da, sulten, sur og med en fetaoststinkende veske full av mais. Kjipt.

En helt vanlig tirsdagskveld senere var jeg på Vestnes, etter å ha gått bananas på Moa sine shoppingsenter i Ålesund. Jeg hadde litt tid til overs da jeg venta på ferja, og gikk en tur på Kiwi. Skulle bare ha noen småtterier, og gikk så til kassen og betalte. Det var to personer i hele butikken, jeg og gutten i kassa. Stille som i graven var det der, ikke noe jevn dur av prat, og langt i fra en radio som spilte litt musikk i det fjerne. Nei, det var kun meg, gutten og stillheten. Da jeg står og pakker nedi varene, merker jeg at en stein har satt seg fast under skoa. Jeg drar skoa mot gulvet i et forsøk på å fjerne den. Og hva skjer da?

 Lyd av stein mot Kiwi-gulv høres ut som en gedigen, langtrukken fjert!!

Gutten ser straks opp og rett på meg, med et blikk som sa: "Dette kan  ikke med noen rimelighet klassifiseres som frisk adferd... !!!" Og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre eller si. Så jeg tar den gamle klassikeren og prøver å vise han at jeg bare skrapte skoa mot gulvet - Se, se,- jeg gjorde bare sånn! Jeg prompa ikke assa!!. Med det enkle resultat at samme høye lyd oppstår- ja, det hørtes ut som en buldrende lyd som bare bakenden kan lage... Gutten ler, Bodil blir blodrød og bykser ut døra...

Du kan være glad for at du ikke var i mine sko.

Folk sier at nordmenn er gode på ski, fordi de er født med ski på beina.
Jeg er født naken i en seng, så da kan man tenke seg resten selv...



Mulig det er sjølufta som gjør det, men jeg er begynt å irritere meg litt over disse oppropene mot ditt og datt som florerer på FB og i media ellers.

"Klarer vi 10000 som hater mygg"? Ja, klart dere klarer det!! Har det noengang vært tvil om at noen hater mygg? Det er det samme som å si: "jorda er rund- klarer vi 10000 som tror på det?"

 Og så da, når det er oppnådd? Hva da? Så bortkastet tid,- spør du meg. Det er ingen vits å lage en hat-gruppe mot noe mennesker har hatet siden tidens tann's morgen! Om gruppa passerer en milliard brukere, kommer jeg ikke til å bli lee på øyenbrynet engang...lite imponerende.... Så gi meg fred for alt mulig "klarer vi ditt og klarer vi datt." Send meg en invitasjon den dagen dere har noe kult å fare med! Som "klarer denne gruppa 13 personer, så skal jeg sponse Bodil med en jordomseiling"! Da snakker vi!!



Eller da det bølget en jevn strøm av voldtekter over landet her, så skrev en eller annen avis om et opprop mot voldtekt! Kjære, vene! Om voldtekt!! Jeg trenger ikke skrive under på noenting for å vise at jeg misliker voldtekt. Sterkt! Og det trodde jeg ikke resten av landet trengte heller. Uansett hvor mye opprop og undersriftskampanjer vi har, så er jo voldtekt like fullt ulovlig og straffbart!! Jeg tror ikke voldtektsmennene gjør noe hederlig forsøk på å holde seg i skinnet selv om vi opproper i øst og vest! Derfor synes jeg også dette er WOT! (waste of time)



Like bortkastet som å lage blindeskrift på medisiner!! Har dere kjent på blindeskrift noengang? Det er ikke mye som skal til for at men "leser" feil.  Om man da har en dårlig dag, og glemmer å kjenne på den nederste rekken med prikker- blir det da man sitter på skåla etter å ha kjøpt avføringsmiddel når man egentlig kom på apoteket for å få noe mot en sår hals??

Prøver å poste et innlegg fra mobilen, for å se om jeg fikser den biffen...og foreløpig ser det bra ut :)
Fine iPhone' n min.

-helt i nærheten.

Jeg syns IKKE det går an å si det. Enten så er du i nærheten, eller så er det ikke. Du er ikke helt i nærheten lizm.... T e i t.




Eller noe sånt... Når jeg kjeder meg, kan jeg finne på å dikte slike sanger, og sende på sms til den det måtte være :-) Ikke alltid like hyggelige tema, men morosamt for avsender likevel!

Jeg sendte blant annet en mens jeg satt på do en gang, og den gikk kanskje som følger:

"Jeg sitter her på dassen og ser ut over dagen, en vinterdag i liveeet mitt. Jeg trykker og jeg trykker men det vil ikke komme, ja denne dagen tror jeg blir dritt....! "

Eller noe sånt... Ja, akk- så kjedelig kan man ha det. Jeg skrev tross alt ca hele sangen med refreng og det hele. Det hører også med at jeg har opplevd å ha fått svar i samme sjanger! Lenge leve postgirobygget og en merkelig sans for humor!



Noe jeg ikke helt ser humoren i, er godt voksne mennesker som blir intervjuet på radio- og så kan de ikke å si "R" engang. De bare "lesber" med "r én" sin liksom. Tjampoline, Afjikansk jegndans... nojsk jikskjingkasting...

Hello there??

Da mener jeg strengt tatt, at man ikke trenger å stille opp på et radiointervju. Send noen andre fra firmaet, som kan si "RRRRRRRRR"! Synes den "r'en" er forbeholdt søte, små barn. Og fulle folk.

"Hei, jeg ej på jadio å skal pjate foj jejejingen å om kjig å fjed å sånn..." O Lojd!!

Else Kåss Furuset fra TorsdagskveldNydalen har vel noenlunde samme uttalelse på "R'ene" sine i edru tilstand, men der er det også trøbbel med "S'ene" og noen flere bokstaver-nesten ca hele alfabetet. Noe hun er helt klar over selv, og gjør heller en morsom greie ut av det...Da er det grrreit liksom!! Tror jeg, trallalla.



Jeg har slutta å røyke, så ærlig talt tror jeg at jeg har fått mer tid til å reflektere over ting i hverdagen. (Litt i overkant opptatt av  å tenke på "r" kanskje?) Men  med overraskelse i blikket, så kunne jeg forresten lese med egne øyne at jeg hadde skrevet "skriv ny liste" på things to do-lista mi. Fjernt, eller hur? Jeg må si at jeg er litt morsom, uten at jeg overhodet er klar over det til tider!

Altså, jeg er mektig imponert over at jeg har så god tid hele tiden, den røyken må ha brukt opp forferdelig mye tid av livet mitt! "De henne hen e live mett d"

En typisk-røyker er vel slik:

 "Jeg skal bare ta en sigarett før jeg..." Men nå så kan jeg gjøre ting direkte. Uten å gjøre noe først. Det jeg som oftest har god tid til; er å småspise. Så nå blir jeg vel enda mer tjukk. Sjokolade ligger på en udelt førsteplass, med tyggis, pastiller og resten av verdens spisbare ting på en hårfin andreplass. (Minus forloren skilpadde, det tror jeg ikke at jeg liker... JA, det er faktisk mat som heter så! Jeg har sett en TOM hermetikkboks med denslags!! Helt sant!!!!!)

Men det går vel over det å.  Dette med småspisinga ja..

Nevnte jeg at jeg småspiser ellej? Men en jøjkfji småspiser i allefall!!

Vil du andre skal oppdage bloggen din? Legg en link til bloggen din på denne siden

http://www.blogglink.no/

Jeg har gjort det. Vil anbefale deg å gjøre det også.